Kirken, den er et gammelt hus. Læresetningene er gamle, klærne presten bruker er gamle (i stil, og ofte i alder), og sproget en god del av kirkens dokumenter er skrevet på, og som den latinske ritus anerkjenner som sitt offisielle sprog, er såpass gammelt at dets morsmålsbærerne døde ut 1300 år siden, altså før Norge i det hele tatt blev kristnet. En god del mennesker i dagens Norge tenker og anser Kirken som irrelevant, som et lik som holder på råtne, som om den skal dekomponere fullstendig om du gir den noen få år til. De ugudeliges veier er ikke Herrens veier, de skjønner nemlig ikke hvordan fermentering fungerer.

Kanskje en av dette bladets oppskrifter har lært leserne om hvordan en kan fermentere agurker eller kål efter ureuropeisk vis. En skal vanligvis ta noen grønnsaker, sette dem i saltlaken, og la dem stå. Plutselig opplever den helt vanlige norske hodekålen en substansiell forvandling og ender opp som sauerkraut. Nu er den blitt til supermat og koster ti ganger så mye per kilo, den var tilsynelatende på vei til å dø, men se den lever. Parmesan lagres i minst ni måneder, god vin kan lagres i tiår, men alle disse har en utløpsdato, efter et halvt år er det ikke like trygt å ete sauerkraut, men går det an å si at denne analogien holder når det gjelder trosuttrykk? Har latinen gått ut på dato? Må sproget moderniseres for å gjøre troen relevant for dagens nordmenn.

Nei er ofte svaret, for det sies at latin er et hellig sprog. Men enhver som har lest Catullus vet at det er intet som gjør latin helligere enn norsk. For på latin kan en både uttrykke de beste velsignelser og de verste  forbannelser. Det sies også at latin er gammelt og kan uttrykke mere enn norsk. Det stemmer, men det kan også sies om gresk, sproget Det nye testamentet er skrevet på, og sproget som latinen henter sine fagbegrep fra (consubstantialis som vi synger i Credo er en oversettelse av den greske homoiousios). Eller er latinen kanskje universell og bevarer liturgisk kontinuitet? Men østlige ritus har aldri hatt problem med å bruke vernakulær og disse bevarer liturgisk kontinuitet til betydelig større grad, gitt at de feirer en 1500 år gammel liturgi. Er det kirkens offisielle sprog? Ja, men Vatikanet har i praksis gått over til dialekt av vulgærlatinen som vi kaller for italiensk. Dessuten skjønner så å si ingen katolikker i Norge latin, og da er det nesten på linje med magiske trylleformler som kan få Kirken til å oppleves som et museum. 

Hvorfor skal vi da beholde latin? Fordi den er vellagret og får Kirken til å smake godt. Latin er egentlig ikke et hellig sprog i seg selv, men deler av det sproget har vært fermentert i katolisismens lake. Å hive den ut i vinduet så plutselig hadde vært på lik linje med å helle Château Latour i vasken. Latinen gjør Kirken demokratisk, for også de døde får en stemme om hvordan liturgien bør feires. Latinen gjør Kirken appellerende, for det bærer et mystisk preg. Norsk kan bli som latin, men om tusen år, om vi bruker riktige mengdeforhold og lar den marineres i katolisismens saft. Jeg tror at en av måtene å gjøre det på er å videreutvikle salmeskatten og formidle katolske og ikke lutherske læresetninger i vår hymnologi. Vedlagt finner dere mitt forsøk på dette, jeg har ikke funnet en verdig melodi og jeg utfordrer derfor musikkyndige til å gjøre dette for meg.

Rik og fattig, høy og lav
Alle går til grunne
I det helvedmørke kav
Om en ei tar sundet
Ført av Herren Jesus Krist
Som forløser deg til sist

Ei kan gull forløse deg
Eller flytte stengslet
Velg imens du kan din vei
Som ei gjør deg fengslet
Kristi dyders offerprakt
Som all synd har ødelagt

I de mørke dagers løp
Står frem Kristi skare
Ødelagt er syndens svøp
Bønnenes fanfare
Hilser Seierherren stor
Og hans Rene Jomfrumor