Det finnes en norsk oregano kalt bergmynte. For noen år tilbake snublet jeg over den på tur en varm sommerdag, og siden har nye funnsteder brent seg inn i minnet til neste sommer. Jeg kaster alltid et blikk på voksestedene hvis jeg passerer, for å se om man snart kan plukke noen stilker for å bruke som krydder eller te. Nylig fikk jeg vite at denne aromatiske urten har et gammelt kristent navn; St. Olavs mynte. Den har lang historie som nyttevekst i Norge, og det er mulig tidligere navn, som bergkung, banet vei for at tilknytningen til kong Olav den hellige befestet seg da kristendommen slo sin rot. Faktisk er det mange norske planter som har hatt navn knyttet til den katolske tro, men jeg er særlig munter over St. Olavs mynten. Med Olsok rett rundt hjørnet er det som om den historiske Kirken lar høre fra seg med vilje. Den katolske troen har satt sitt preg på det jeg hver sommer har hatt et forhold til, lenge før jeg la merke til den første opprette stilken med de nydelige fiolette blomstene.
For den som ble fryktelig nysgjerrig på å finne den selv, kan jeg anbefale å bruke karttjenesten til Artsdatabanken for omtrentlig koordinater for tidligere funnsteder. Tilgjengelig informasjon tilsier at den vokser på sørvendte, tørre og solrike plasser, men min erfaring er at den ikke vil ha det altfor tørt. Der den er omkranset av gress vokser den mest villig etter min mening.
Urtegleder- krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage (Liv Borgen) :
https://tv.nrk.no/serie/min-hage/sesong/1999/episode/FFAN05002899
