Andrew Wyeth, sønn av illustratøren N.C. Wyeth, var en amerikansk maler, født i Pennsylvania, som arbeidet med eggtempera og akvarell. Wyeth fikk tidlig kunstundervisning, især fra faren, som var en betydelig rollemodell for ham.
Maleriene Christinas verden og Vinter 1946 ble malt i den stil som tok form i Wyeths billedverden etter farens plutselige død i 1945: Paletten ble dempet, og bildene ble mer introspektive, emosjonelle og emblematiske.
Wyeths liv og bilder absorberte tragedien: Beskueren opplever en nesten håndgripelig melankoli – dog, likevel, skjønnhet.
Ikke bare forføres vi av den elegante, lagvise eggtemperamalingen, detaljrikdommen, strøkene, gressets dybde, de rolige fargene og komposisjonen – som drar én fra forgrunn til bakgrunn og tilbake, som om vi svever over det krabbende pikebarnet eller gutten og jordet – men vi fanges også av barnas situasjon og ser gjennom deres øyne på huset i horisonten, på bakken, med følelsen av gresset, stikkende mellom fingrene, eller løpende, med vårt blikk vendt ned mot jorden, som er kald og våt.
Det sier meget om Wyeths talent og mesterlighet, hva han har skapt og mestret i disse to ikoniske maleriene – men i like stor grad vitner det om hans sorg.
Melankolien strekker ut sin hånd og tar oss imot. Og vi, som beskuere, klarer ikke annet enn å la oss omfavne – og i det øyeblikket vi stanser og observerer bildet, lar oss speile og bli en del av det vi ser.
