Norges arv er efter grunnloven kristen og humanistisk. Dette er vårt verdigrunnlag med menneskeverd i midten. Likevel må det sies at vi er dårlige på både kristendom og humanisme

Når det kommer til kristendommen er Norge for lengst blitt et mye mindre troende land, eller slik Hans Majestet sa i sin tale “Nordmenn tror på alt og ingenting”. Dette er ikke bare synlig ved minimal deltakelse i gudstjenester og fjerning av julegudstjenesten som et kulturelt knutepunkt. Men også av nedlatende syn på kristne, som om kristne har gjennom tiden vært gledesdrepere. I dette landet er vi altså dårlige på kristendom, når flere vet om ramadan enn om kristen fastetid.

Hva med humanismen? Bare fordi human-etisk forbund eksisterer og skaper forvirring ved å bruke begrep som minner om humanismen, så må ikke det sekulære livssynet (altså religion uten tro) sammenlignes med humanisme som sådan. Jeg har alltid lurt på hvordan menneskeverd, som står i humanismen sentrum, kan legitimeres uten å innrømme at mennesker er skapt i Guds bilde. Det oppleves mer som om humanismen er en vekst ut fra kristendommens rot. Og som enhver vekst kan den ikke leve lenge uten roten. Men er vi gode humanister? Neppe. Mennesker i Norge har for vane å gå forbi dem de kjenner, og ikke hilse på ens naboer. De er flinke til å sosialisere kun ved inntak av betydelige mengder alkohol. Ellers er nordmenn stadig mer isolerte, sky og ensomme. Vi er altså dårlige til å være humane, for småprat innebærer blant annet anerkjennelse av en annens verdi, og dermed er vi ingen gode humanister heller.

De nye inhumane hedninger har startet det motsatte av Viktoriatiden med fokus på sex og frykt for døden. Verre enn noen kristne asketer avviser de livets virkeligheter, slik som det vakre, og bygger de vederstyggeligste bygninger som finnes. Til tross for fokus på miljøvennlighet skal disse bygningene ikke stå mer enn 50 år. De ser med avsky på det humane, på den menneskelige varmen som oppnås ved ekte kommunikasjon, som av og til må begynne med småprat. Det finnes et eget ord for den type mennesker – kynikere – og om menneskene ikke skal være i stand til å gjenoppdage sin kristne og humanistiske arv så skal Norge ha kynisk egoisme som sitt verdigrunnlag om noen korte år.